Alf Prysen — Å den som hadde seg ei lita jinte

Å, den som hadde seg ei lita jinte Ei å dæinse med Å, den som hadde seg ei lita jinte Ei å dæinse med Da sku je dæinse i lange baner Så raue kongler i høge graner Fekk svinge takta oppi toppen Å, den som hadde seg ei lita jinte Ei å dæinse med Å, den som hadde seg ei lita jinte Ei å dæinse med Da sku je dæinse på vårens enger Og inn i sammar'n og ennå lenger Og leve lykkelig på jola! Å, den som hadde seg ei lita jinte Ei å dæinse med Å, den som hadde seg ei lita jinte Ei å dæinse med I haustens hage med rim på bakken Med lause fletter og rift i stakken Og inn i flammeraue lier! Å, den som hadde seg ei lita jinte Ei å kvile ved Å, den som hadde seg ei lita jinte Ei å kvile ved Så tett omslynget i vinterhiet Der ska vi kviske, der ska vi bie Tel våren væilse over sletta!