Alf Prysen — Ølvise

Så hilser vi atter vår trofaste venn Som kjoler vår brennende hånd Vi hyllet og svek deg igjen og igjen På jakt etter sannhet og ånd Men du hadde tid til å vente og se Vi kom nok tilbake engang Da skuffet av verden vi skyllet deg ned Og etterpå satt vi og sang: Øl er i alle fall øl Øl er i alle fall, alle fall øl Så hever vi hodet og starter igjen: Øl er i alle, øl er i alle Øl er i alle fall øl Du står på vårt bord når vi samles til fest Blant flasker av klasse og rang Vi tømmer deg stille foruten en gest De andre blir tømt under sang Men sangen til drammen er intet mot den Som du får når hverdagen gryr Og vi sitter utledd blant kvinne og venn Da får du vårt ah som betyr: Øl er i alle fall øl Øl er i alle fall, alle fall øl Så hever vi hodet og starter igjen: Øl er i alle, øl er i alle Øl er i alle fall øl O venner, hva teller den luftige rus Når himlen er uten en sky Mot det å få lute seg over ditt krus Og få kraft til sin hverdag på ny Og aldri skal verden hva enn der er hendt Gi opp på sin famlende ferd Så lenge vi eier et fast argument Like for leg som for lærd: Øl er i alle fall øl Øl er i alle fall, alle fall øl Så hever vi hodet og starter igjen: Øl er i alle, øl er i alle Øl er i alle fall øl