Alf Prysen — Adventvise

I tussmørke timer når dagen blir mindre Da tennes et lys med et håp i ditt indre Da binder vi kransen av granbar på skolen Og setter inn lys som en hilsen til solen I blåsende kvelder med regn på hver rute Så sitter vi trygt og lar høstvinden tute Vi fletter en kurv som har form av et hjerte Mens mor baker goro, berliner og terte Og tvers over havet går skuter og båter Med gaver i lasten, de tuter og låter Men hvem som får gaver fra venner og kjente Det vet ikke vi, vi får vente og vente Se spurven og konen hans flakser i porten Og gløtter mot vindu og hakker i lorten «Nei, nå må vi sannelig komme til saken Med talgbit på brettet og kornnek på staken!» Og grisen på peishyllen står der og venter På at den skal tømmes av gutter og jenter Den hører at klokken slår timen og slaget Og tenker at snart blir jeg tom i min mage Men håpet om gaver vi vil ikke miste Og da er det lurt at vi skriver en liste Vi starter med scooter og skØyter og dukker Og slutter med kladdebok, blyant og sokker Så tegner vi kort mens vi hoier og flakser Så velter vi blekkhus og somler bort sakser På dørklinken henger en hilsen «Vi takker Vår postmann for julekort, brever og pakker» Hver morgen når dagen et gråskimmer sender Vi åpner en port på en liten kalender Og der er det nisser og nysnø på taket Men porten, den siste, står ennå tilbake Bak den er en krybbe, en stall og en stjerne Det stiger oss nær det vi så i det fjerne Og da tenker sikkert hver gutt og hver jente: «Nei, ingenting er som å vente og vente.» Nei, ingenting er som å vente og vente Vi henger opp kristtorn og tre skal vi hente Så rekker jeg deg nå med glede to hender Og så blir det jul og adventvisen ender