Alf Prysen — Bendik i bu

Hæin Bendik i Bu hadd'en gris hæin sku slakte Og sjøl var'n Bendik litt tufsin og dom Og nå hadde'n hørt at dom støtt hadde sagt'n Sku ordne seg praktisk tel slakteren kom Ha sprakatørr ved og ei stormdiger pæinne Med kokendes vatten tel klauver og bust For ellers kom slakter'n så lett tel å bæinne Og kæille'n Bendik for tomsing og dust Hæin Bendik i Bu tok ei tørrgran i skauen Og saga og kløyvde og la opp i lag Ja, knusktørr var grana, og diger vart hauen Nå hadde'n ved tel sin døyande dag Så lånte'n ei gryte på tre hundre liter Og bytte på bytte hæin stræta og bar Kæin tru det var stas for en enfoldig sliter Å få lov å te fram å praktisk hæin var Hæin Bendik i Bu var omtrent som de fleste Det gikk oppi hugu på'n æilt detta der Var'n praktisk i litt, måtte'n apsolutt freste Å prøve seg fram og bli praktisk i mer Og plutselig fekk'n en tanke i toppen Så aua sto runde som æppelgrøn kart Nå sku dom få sjå det satt hugu på kroppen Og at'n var praktisk og liddeli smart! Og kvelden før slakter'n hass Bendik sku kåmmå Sto røyken i Bupipa løin og grå Hu Berte stakk innom og skreik med det såmmå: «Nei, koke du vatten ått skaullinga nå?» Ja,» svara'n Bendik, «je sett nå mi ære I skaullvatnet mitt, det ska koke med klæm Je koke det nå je, så har je att bære Å værme det oppatt når slakter'n kjæm.»