Alf Prysen — Burobeng-Visa

Vil du lytta til min visa, vil du lytte til mitt ord Ned i Setesdalens gårder, der jeg har min far og mor Vil du lytta til min visa, jeg for deg vil tala sant I min visa får du høre hvordan jeg er bleven fant Fader min han var en riking og jeg var hans enda sønn At jeg skulle blive mektig, det var far og mor en drøm Skoler har jeg gjennempløyet, for de ville ha meg fram Meningen det var med dette at jeg skulle arve dеm Så en kveld litt utpå høsten kom dеt inn en fanteferd Kniver hadde de i beltet, like lange som et sverd Hør nå meg hva jeg deg siger, dattra deres hun var fin Og jeg tenkte i mitt indre: Denna jenta skal bli min! Arveløs jeg ble av fader, og forlatt jeg ble av mor Men til Anna, taterjenta, måtte jeg dog holde ord Jeg oppriktig elsket jenta, jeg for deg vil tala sant På livet fulgte jenta til jeg selv er bleven fant Så en kveld på Gjøvikmarken kom jeg opp i sådant lag Kolde ord og kolde blikk, alle bar de til meg nag "Burobengen" de meg kalte, bondeblodet kom i kok Hurtig griper jeg til kniven, i hans belsin jeg den jog Nå skal dessa kara høre at med hugget fulgte drap Jeg skal slettes ikke nekte at det ble altfor stort blodtap Jeg tok kniven, holdt i skaftet, kjørte hele bladet inn Siden har jeg aldri hatt det at med den å fara fint Nå må jeg her sitt' i fenglset, jeg har fått så mange år Men å skrive hjem til gården, det nok aldri for meg står Og når andre fader spørger hvordan det er gått med meg Hører jeg at far min svarer: "Han er fant på landevei"