Alf Prysen — Den Lystige Ungersvend

Nu jeg vandrer omkring som en lystig ungersvend Er forlatt av min pige og min lille, kjære venn Men jeg er ei forknytt og av sorgen kuet ned Tripper lett på mine barfota ben Med min vandringsstav i hånd og med ranselen på min rygg Og med fillete bukser og en jakke som er stygg Uten strømper og sko er jeg en nett liten en Tripper lett på mine barfota ben Når jeg kun var tyve år, jeg da giftetanker fikk Jeg valgte meg en pige, og til pigen jeg gikk Jeg ville spørge henne om det ikke kan gå an Å ta meg hjem som sin barfota mann Jeg til den pige gikk, fikk mitt ærende utført Men så hendte der seg noget som var ganske uhørt! Jeg fikk nei av den pigen som jeg syntes var så pen Og det var blott for mine barfota ben Men hun sagde da til meg; "tror du dette kan gå an? Tenk at gifte meg bort med en barfota mann Nei, den gutten jeg vil ha må ha strømper og sko Ei gå barfota hem til mitt bo!" Og med denne beskjed måtte jeg så reise bort Under foten var det hett og for øyet var det sort Jeg fikk nei ut av den pigen jeg syntes var så pen Og det var blott for mine barfota ben Men jeg synger i dag og er lystelig og gla' Jeg tar meg en sup til hver eneste da' Og nu har jeg dog snart supet opp hele min kontant Og mine barfota ben er satt i pant