Alf Prysen — Ei vise om ei vise

Det var engong ei vise som kom rekandes med strømmen Hu ville gjenne giftes med en vakker melodi Helst en som kunne smyge seg omkring a som en hanske En som var øm og kjærlig og med sans for harmoni Hu kjinnte tel ei vise som fekk frier med det såmmå Hæin hakke litt i rytmen, men hu tok 'n som’n var Dom smelte helt i sammen tel dom gikk frå sæins og samling Nå går det rundt og rundt for dom på Jonsens platebar Og stadig kom det nye par som gikk mot store høyder Og hi og hopp og ti på topp og jubel dag og natt Mens andre viser dalte fort, så tok dom tel å angre: — Dom hadde ti en melodi dom æiller skulle hatt Og tia gikk som tia gjør og visa rek åleine Og hørte andre viser lokke lindt i lund og li Og kapre komponister, og den dommeste ta æille Hu hang seg på en amatør og var med i Grand Prix Men itte gråt du visa mi, snart har du melodien At lykka er for to kæin vara bære no du trur Kæin hende stig de sammen mot de opplagsstore høyder — kæin hende ligg du sønderknust en kveld i Luxembur'