Alf Prysen — Et seterbesøk

En sommerkveld mens solen sakte svinner Skjønn Ragna på en øde seter satt Med uskylds glød på sine vakre kinner Hun ventet på sin hjertenskjære skatt Og hun satt og satt Og sang: «Å Rudolf, vel er jeg for ringe Min rikdom er at jeg er ren og from Men jeg kan livets lykke til deg bringe,» Da så hun Rudolf på sin scooter kom Og hun så seg om Han sagde: «Ragna, dydig skjønne gode I natt skal vi i elskovs hynder bo.» Men Ragna svarte stolt med løftet hode: «Ja, gi meg først et løfte eller to Bare vær så god Bli med meg inn, på benken skal vi sitte Ei hånd i hånd før du med mandig røst Har svoret evig troskap ved min side Og at jeg blir din brud i denne høst Det skal bli min trøst.» Og Rudolf svor og svor og Amor smidde lenken Og dagen kom og Rudolf måtte hjem Da knelte Ragna stille under benken Og tok sin lille båndopptaker frem