Alf Prysen — Fløttardag

Nå dræg hæin Bjarne Bogrud-Bakka ut i verdens rike Nå ska hæin gå igjønnom æilt det vonde hæin har drømt Hæin sitt så bratt i nakken og ser ut i tomme lufta For siste gong hæin snudde seg var Bogrud-Bakken gjømt I kista bak i kjærra som hæin snekre seg på sløyden Der har a mor lagt reine klær, og bedt'n passe på Å itte flyge fillkjærv helt tel høla blir for store Og derfor har hu sendt med både knapper, nål og tråd Og far hass, hæin har sagt at det var best hæin itte røykte Og lærte'n håss det går an å få reparert en sko Men fyst og sist formant'n om å itte drekke drammer Iæillfæill bære nyttårskveld'n, og æiller mer enn to Men en ting har dom æiller nevnt, det sitt'n og er gla for Det rare som hæin veit ska skje og itte tør gi navn Men som ei trøst tel tia kjem så har'n med i kista En bæljesprøkkin torader tel hjælp mot sorg og savn