Alf Prysen — Gaukelåt

Og jinta gikk på vegen ut i sønnavind og sol Hu såg seg ut ei lurvegran der gauken satt og gol Dit ville jinta liste seg fram så stilt og saktelig Med ønsker om ei lykke som gauken skulle gi Hu gikk i nord, hu gikk i sør, mens øra var på vakt Så fekk hu høre gaukemål: - Ho-ho - Ho-ho - i takt Og jinta gikk mot lykka (si) og kom seg under gauketre Men da var gauken flakse (helt) tel grana like ved Det gikk i mo og måsåmyr, tel slutt vart jinta kje "Nå kæin du gala hen du vil, je følje itte me' Je leve lykka uten (je) og sett meg ner i lyng og bar." Men tel den såmmå tua (ja) dit kom d'en vaksin kar Og jinta nevnte lykka si og gauken som var lei Men kroppen lo og sa: "Så får du nøye deg med meg." Slik dreiv dom der og fjasa (helt) tel bygda låg i måråsol Og ingen enste grana der (som) gauken satt og gol Så gikk det som det måtte gå med frieri og "ja" Og nå er jinta gift og har det fredelig og bra Og om hu hører gauken, (ja) hu flyg seg æiller stiv og støl Nå har a lykka med seg (hu) og kæin å gala sjøl