Alf Prysen — Genser-vise

Det dure godt i ovna på et jintrom oppi Vang Der sitt a Eva Lykkjesveen med bunding i sitt fang Det ska visst bli en genser så vidt je kæin forstå Men øverst er'n rein og kvit, Og nederst er'n grå Hun b'ynte på den genser'n den gong hu var på Li Da hadde hu det morosamt de kvelda hu fekk fri Men han hu hadde følge med, var en vill og rastlaus gutt Hu rakk å strikke vrangborden og dermed var det slutt Så fløtte hu tel Leine og tok genserborden med Og tenestgutten der var snill, hæin lo og bar inn ved Hu strikke bak- og framstykkjy, det gikk i kut og kjør Tel gutten kom og sa hæin hadde Sælbugenser før Og året etter var det hu fløtte hit tel Vang Nå har hu strikke' ermer, og har lært i livets gang Og åtte da'r i dag tel ska hu ha genser'n klar Og sende den som pakkepost tel gjebbursen hass far Til slutt så vil jeg råde de piger, en og hver Nevn æiller å du strikke på til gutten du har kjær Men gjør som kloke kvinner uti det høga nord: Smøy genser'n over hugu på'n før hæin får sagt et ord!