Alf Prysen — Hårrdagsvise

Vi syng om sammar'n,vi syng om sola Vi syng om kløver og timotei Og æille vekster som gror på jorda I eng og åker og dal og hei Når spræke gutter i hæljestasen går Og møter jinter med blommer i sitt hår Men je vil synge ei hårrdagsvise Om potetåker'n og deg og meg Det var en måndag det minns jeg nøye Du gikk med bytte i grovarm jord I gammal stakk og ei solblakk trøye Så fekk vi høre at gauken gol Du rette ryggen og såg så lurt på meg: "Hæin gæl i aust, du får æilt du ønskje deg. " Det var som satt'n og gol og spelte For potetåker'n og deg og meg Så vart det sammar'n med varme da ' er Sola skinte som pure gull Låg vi svette i lange ra'er Lugge ugras og tala tull Sea gikk vi og drømte hårr for seg Om deg, og je håper du om meg Potctåkertn sto rak og blømte I kvitt og lilla for meg og deg Og så kom hausten og kalde ti 'er Med rim på bakken og regnsur vind Det blødde osper i svarte lier Da vi gikk bøygde og sanke inn Så ringte klokka å dingelingelei I kjerketårnet og sang så langt av lei: "Nå ska je ringe for arbe'sfolka På potetåker'n — for deg og meg Nå daler snøen fra kvite lufta Og legg seg stilt over jorda ned Men vi sitt' gifte og trygt på tufta Og kjærligheta ska' vara ved For hårt et -måltid du laga tel åt meg Så lyt jeg sitta og sjå ei stund på deg Og sea skriv vi et vers i visa Om potetåker'n og deg og meg!