Alf Prysen — Havregrøten

[Vers 1] Jeg vil så gjerne synge litt for deg, min lille venn Men jeg er ikke stor og fin og svær Jeg er en kladd med havregrøt som Per har satt igjen Det er like godt å si det som det er Da de bar meg inn til frokost var jeg full av vitamin Og jeg ventet på at Per skulle komme ned Jeg trodde jo han var litt glad i havregrøten sin Men da de bar meg ut så visste jeg jo det [Refreng] Ingen liker meg, ingen liker meg Men det er få som er så glad i Peremann som jeg Og alle er jo glad i noen, men jeg får bare nei For ingen liker havregrøten, ingen liker meg [Vers 2] Nå står jeg her i skapet og må høre all slags prat Mellom pølsesnabber, syltetøy, og ost Og alle sammen skryter av at Per er glad i mat Ja, i dag så gikk det unna så det kost Og sirupskrokka lesper søtt om Per sin bestevenn Dere: "Per er glad i søtt, han elsker meg!" Og asjetten smiler smørblidt uten spor av smør igjen Men den som ikke smiler, det er jeg De er slemme mot meg alle, blir jeg blir båret inn til Per Roper pølsa: "Grøten går!" til lykke mén Og når Per har sagt han ikke vil, så kniser de og ler: "Neimen se, der har vi kladden vår igjen!" Per er både snill og real, hvis han spiste grøten sin Ville han bli både fresk og sterk og lang Og så slapp jeg denne skamma mi og bæres ut og inn Og gråtesmeltet sukker gang på gang [Refreng] Ingen liker meg, ingen liker meg Men det er få som er så glad i Peremann som jeg Og alle er jo glad i noen, men jeg får bare nei For ingen liker havregrøten, ingen liker meg [Vers 3] Det går vel som det pleier, jeg blir sur og hard og kald For det er jo ikke til å holde ut Det er like godt å ende sine dager med et fall Iblant sølevann og eggeskall og grut Men det siste jeg skal ønske er at Per vil få det bra Og at han kan bli en stor og kraftig gutt Jeg har ikke tenkt å klage når jeg plomper herifra Det skal bare bli et plask; så er det slutt