Alf Prysen — Hu Mari

Nå skriv hu Mari det vonde brevet Som hu har gått der og børi på Det er som bokstava flyg i varmen Som subb og skrapslått med rustin ljå! Hu kunne flyge på slette veggen Og hufse stakken tel høgt på leggen Og vara skamlaus og Iæt dom sjå! Nå skriv hu Mari det gode brevet Og nå er hæinna så mjuk og veik Og skrifta bøyer seg blugt i blesten Og arket lyser som lin på bleik Hu kunne strekke ut begge hender Og favne væla tel begge ender Og trø så saktelig livets leik Men livets leik har så trøtte turer Og heksedæinsen er vill å trå Men syndens stjerner har kvasse kæinter Og dydens himmel blir bomulls-blå Nå tæk hu breva og hiv på varmen Og glåme tørr-øygd mot vinduskarmen Og veit seg itte si arme råd