Alf Prysen — Jørgen Hattemaker

Ja, fysst så vil je nevne min stilling og min stæinn: Je står og svarve hatter i Salomo sitt læinn Sjøl bær' je navnet Jørgen, så skilnaden er stor Men både je og Salomo kom nakne tel vår jord Sola skinn' på deg Så skuggen fell på meg Men graset er grønt for æille Når liljene på marken i fager blomstring står Og æille himlens fugler sin glade trille slår Je nynne såmmå strofa i Hattemakergrend Og morgendagen, Salomo, -hva veit vel vi om den Sola skinn' på deg Så skuggen fell på meg Men graset er grønt for æille Har Salomo sitt måltid med vin og fyllte fat Je sug på tørre skorper og kæille det for mat Men det vi gjer ifrå øss dit vi i lønndom går Blir gras til hyrdens hvite lam og Sarons sorte får Sola skinn' på deg Så skuggen fell på meg Men graset er grønt for æille Når dronninga av Saba gjør Salomo visitt Je ser 'a Lea Lettvint og hu har tenkt seg hit Om leiet blir forskjellig frå silkeseng tel strå Vi går mot såmmå paradis og hører harper slå Sola skinn' på deg Så skuggen fell på meg Men graset er grønt for æille Når sola synk og dale bak slottets tårn og tind Da kjæm den mørke natta med drøm og tankespinn Da blir je sjøl kong Salomo, og hæinn blir kæinnskje den Som står og svarve hatter uti hattemakergrenn