Alf Prysen — Lillebror alene inn

Lillebror står på en skammel og ser Mot ruta og regnet som kommer Og Passop har lagt seg i kurven sin ner Og drømmer om solskinn og sommer Men av og til gløtter han opp lite grann Og ser seg i stua omkring Så allting der inne skal vite som han: Her skjer det merkverdige ting «I dag er Lillebror alene inne For nå er Lillebror blitt veldig stor.» Klokka i peiskroken tenker nok sitt Den tikker så varsomt den greier Og når den slår timen, er slaget så blidt Den mykeste tone den eier I taket der summer tre mygger i takt Og trøster så godt de formår Men speilet i hjørnet står stramt i giv akt Og lyser på Lillebrors hår Dag er Lillebror alene inne For nå er Lillebror blitt veldig stor.» Skyene kommer og regnet er nær Men Lillebror står ved sin rute Det blafrer i tøy mellom kveldsmørke trær Som vifter i vinden der ute Så går det i døra, han vender seg 0m Og der kommer mamma med vask Som hun måtte ta inn før regnskura kom Hun smiler og spør: «Var jeg rask?» Dag var Lillebror alene inne For nå er Lillebror blitt veldig stor.»