Alf Prysen — Livets gang

"Hæin Even på Ås er'n orntelig raring Hæin går der åleine, å trur du om slikt? Nå får'n snart finne ei jinte som andre Å leve som gifte er kristenfolksplikt Å er det du seie, har'n følje hæin Even Med dotter i Bakka, er det no å ha? 0g sjå hoss dom går til med gapglis og leven — Og giftinga, Even, å ti ska de dra?" "Hæin Even på Ås er'n orntelig raring Nå er dom da gifte, men blir det no' smått? Ja, er det no' rart vi vil ha ei forklaring? — Det er itte bra at det kjem på for brått Men nå dom er gifte — Å er det du sei e? Gikk du forbi der om lorda'n som va'? Og såg at på snora hang bleie ved bleie? Å, nei det var godt da, å nå vart je gla"." "Hæin Even på Ås er en orntelig raring Nå kryr det ta unger der, blir det itte slutt? Nå får dom snart tenkje på bygda og skatten Og dom som er vaksne får kåmmå seg ut Den yngste går heme, å er det dom meine Dom degge omkring'n, hæin får itte dra: — Nei, reiste'n i går — sitt de gamle åleine? Å nei, det var godt da, å nå vart je gla' !" "Hæin Even på Ås er'n orntelig raring . " "Nei, leve'n Even?" "Visst leve'n hæin? Vi fekk'n på gammel hjem, hæin som a Marte Der går'n og viI itte gjøre det grainn Hæin er nå så skral, men hæin hangle og leve! Å er det du seie, nei døydde'n i sta? — Å nei, det var godt da, så slepp dom det strevet Hæin Even var flink hæin mæ - strevsom og bra."