Alf Prysen — Mannen på holdeplassen

Jeg kom fra kontoret og jeg var så trett Du trippet forbi meg og du var så nett Jeg skulle ha trikk nummer en Da kikket du på meg og du var så pen: Jeg sank i et hav og jeg steg mot en himmel Og himlen var skyfri og ren Og hverdagens plikter ble borte med vinden Og dermed gikk trikk nummer en Jeg sto med en mappe så diger som så Med hjemmearbeide på overtid nå Jeg måtte ha trikk nummer to! Da smilte du mot meg, og kanskje du lo Jeg sank i et hav og jeg steg mot en himmel Og som i en rus jeg forsto At jeg hadde latt mange gleder gå fra meg Og dermed gikk trikk nummer to! Jeg skjønte at dette jeg tenkte var galt Så snøt jeg meg litt før jeg tenkte normalt Og hoppet på trikk nummer tre Og så gjennom ruten du sluttet å le Jeg fant ikke hav og jeg fant ingen himmel Men hverdagens melankoli Å, du som jeg angrer, o brødre i nøden La trikk nummer tre gå forbi