Alf Prysen — NJohannes

I æille store viser er det støtt litt harselas Om Gerhardsen og Bondevik og Lyng Så sæint dom kæin bli hengt ut tel litt gapglis er det stas Og stor suksess får hæin som står og syng Ja, dom ska harpeseres for æilt gæli i vårt Iæinn Men je, je kjinne tel en æinnen mæinn! Åffer kæin dom æiller ta'n Johannes en gong? D'er gutten som kæin smyge Forsvara seg og lyge Og spankulere fri og frank og lystelig og fjong Hæin greie æille svinger, for'n har no ved seg Og såmmå å'n gjør så har'n lykka med seg En synder fakkes da og nå Som folk kæin henge hatten på Men åffer kæin dom æiller ta'n Johannes en gong? Når sammarsnatta ligg og drømme donkelblå og fin Og æille jinter sæv for åpent glas Så er det klart at mæinnfolka vil prøv' å kåmmå inn Tel vakkerarm og jintebarm og fjas Men inni gangen ligg det støtt et bikkjeskinn på lur Som glæfse vilt og tæk dom etter tur! Åffer kæin dom æiller ta 'n Johannes en gong? Å nei, da høll dom kjæften Og merkje itte tæften Så hæin spasere like inn så fin og fiks og fjong Hæin dåre æille jinter, for'n har no ved seg Og såmmå å'n gjør, så har'n lykka med seg Og jinten peke villig vekk Ut dom som ska få farskapstrekk Men åffer kæin dom æiller ta 'n Johannes en gong? Når hausten kjæm med snurufangst og haralos og jakt Så finns det itt'en haralabb å sjå For'n Johannes gir blaffen i den dato'n som var sagt Hæin plaffe æilt og er å skyte på Og æljen som er skogens konge står æilldeles still Så hæin kæin ta og plaffe'n ner'n vil! Åffer kæin'te æljen ta'n Johannes en gong? Og når det så blir jakta Kjæm dessa som har makta Med jaktrett og med bikkjer og med sprit på fin flakong Når bikkja doms får æljelos på gamle stubber Skyt dom både kjærringer og gamle gubber Men hæin som går der søkn og hælj Og virkli' ligne på en ælj Åffer kæin dom æiller skyte'n Johannes en gong?