Alf Prysen — Sang i en konkylie

Jeg stiger opp fra havet med en sang som jeg har lært i min konkylie Og sangens mening skjønner bare den som selv har vært i en konkylie Men du som står med blokken klar og fotoblitzen på Skal få refrenget alle kan forstå: Her har du ungdommens vår Her har du legger og lår Hvis du har lyst, bare ta, jeg skal gi hva du vil Her har du klæsj, her er klinsj Her har du vaier og vinsj Kupert i terrenget jeg viser en flott profil (og så litt til) Her har du op, her er it Og du kan bruke det fritt Refrenget er ditt! Det har aldri no'n gang vært mitt! Jeg duvet i en rytme som var sol og hav og vind i min konkylie Men stormen kom, som vrakgods ble jeg nylig skyllet inn i min konkylie Nå vet jeg at konkylien den har bare vært et skjell Ta skikken der du kommer, very well! Her har du glitter og gull Du får petitsia full Hvis du har lyst, diriger, jeg skal stå her på trass Og i et skjønnhetstablå Der skal jeg smilende stå Være Miss Norway og kapre en tolvte-plass (med inndratt pass) Å! Jeg skal smile så blidt Jeg har en tanngard som kritt Refrenget er ditt, det har aldri no'n gang vært mitt! Men sangen som jeg lærte meg i sol og vind og hav, i min konkylie Det var en skatt fra havets bunn, fra perlemor og rav, i min konkylie Jeg trodde at en sang det var en glede å få gi; Jeg lærte fort en annen melodi! Her har du dårende blikk! Her har du twist-mekanikk! Hvis du har lyst til å twiste med meg, kom igjen Og under begernes klang Skal jeg betro deg en sang Et baccanal med skandale i gledenes grend (du liker den) Ja, men den sangen jeg sang Hist på en blåklokkevang Den sangen er min Den skal aldri no'n gang bli din!