Alf Prysen — Sjette gongen

Ved en stasjon bak ei pakkbu under skuggen ta ei bru Står je her og er åleine, den som itte kom var du Toget kom og toget stæinse, toget sto og toget gikk Og da var det som je kjinte inni hjertet mitt et stikk For nå var det sjette gongen Je trudde på det som var sagt Og nå var det sjette gongen Je sto som ei bikkje på vakt Det blir ittno stort jubileum Når vaktmæinn på stasjon tæk rauflagget ned Hæin ser imot brua og tenk je fell det: Ikvell var det sjette gongen Fysste gongen du sku kåmmå gikk a gæli klokka di Andre gongen sporte Vil du arbe overticl? Tredje gongen var det hålke, fjorde gongen pokerlag Femte gongen du sku kårnmå hadde mor di gjebbursdag Så nå er det sjette gongen Je står her med nykåpa på Og nå er det sjette gongen Je kneppe att kåpa og gå Det blir ittno stort jubileum Når je smyg meg skauvegen hem ått meg sjøl Nå kjinne je vegen med domper og høl: Ikvell er det sjette gongen! Og så kjæm je inn på rommet, sett meg ned med kåpa på Tanken flyg på svarte venger, kænskje je har vøri bl a.' Kænskie du har vørti dåli, ligg i féber over førr Og så får je itte såvå, og så ringe je og spør Og da blir det sjette gongen Du svare meg fresk som en fisk Og da blir det sjette gongen Du syns je er gretten og bisk Det blir ittno stort jubileum Når je legg på røret: «Fy trøen tel gutt!» Og tenk je forbæinna: «Nå ska det bli slutt!» Det blir bære sjette gongen!