Alf Prysen — Storken Ibrahim

Og det var storken Ibrahim I fra Egyptens land Han hadde som sitt virkefelt Fått Mjøsas lange strand Plasserte ømt de kjære små hos både Pål og Per Og stadig fikk Herr Ibrahim bestillinger på fler Men så fikk storken Ibrahim Se Hamar by en kvell Med markedsbuer, lykkehjul Revy og karusell Han tenkte først å tenke Men så tenkte han „Å skitt! Det kan da ikke skade Med en Løytens akkevitt ." Den ene drammen ble til to Og to og sju er ni Og da var storken Ibrahim Sin verdighet forbi Han skjøt på blink og trekte krok Og litt før klokka fem Satt Ibrahim i pokerspel Og subba potten hjem Om morgenen kom Ibrahim Så trett til sitt hotell Men da han hørte barneskrik Sa kom han til seg selv Han glemte sin bestillingbok Og fIøy i største hast Utover Mjosas bølger med Sin dyrebare last Fra Minnesund til Toten og Fra Brumunddal til Kapp Foruten mål og mening nå Var alting hipp som happ Ilan la dem fra seg her og der Som regel tre og to Og skremte nesten hjertefeil På gamle frøken Mo Den stakkers storken Ibrahim For hjem til Nilens land Forfulgt av gråt og eder Langsmed Mjøsas blide strand Nå står han på sitt røde ben I Nilens slam og dynd Og synger visens siste vers Og bikter all sin synd „Å piker små med øyne blå Langs vårens vilde vei En feil kan alle fort begå Så bare skyld på meg Og hvis du blir i tvil engang Om Jens og Joakim Så lær dem denne enkle sang Om storken Ibrahim