Alf Prysen — Trass-visa hennes Tora

Je sto og stødde veggen mens æille andre dæinse Je prate litt om vind og vær og hørde fela let Je ville gjenne vøri med, men je var bratt i nakken Og kaste håret bakover, men neiggu om je gret Ved døra sto en bortglømt gutt, je ville itte sjå på'n Hæin hadde med en dram tel trøst i æill si ensomhet Hæin ville angasjere, og så torde hæin det itte Hæin tok og kamme håret sitt, men neiggu om'n gret Så gikk je sakte hemover, hæin nådde meg på vegen Vi gikk som vi var børrføtte mot livets hemlighet Vi leides gjønnom skauen med to like redde hender Vi sa itte et kløyva ord, men neiggu om vi gret 0m mårån sku vi skjeljas i et kors ved vegaskjellet Og lykka kæin en itte ha i æill evindlighet Je bære såg i aua på'n og så såg hæin i mine Det var som dogg i måråsol, men neiggu om vi gret