Alf Prysen — Vekkevise

Det hadde regnet i lange tider Men så en morgen sa sola «stopp!» Nå går det bekker i alle lier Nå får det sannelig holde opp Ja Kari, Mari og Kjell og Pelle Er lei av regnskurer slag i slag Nå vil jeg vekke dem og fortelle At jeg skal skinne i hele dag! Så fløy en solstråle gjennom ruta Og opp i senga til vesle Kjell Den gikk fra dyna og opp på puta Men ingen våknet allikevel Den brente Kari på nesetippen Og kilte Lillebrors ene kne Og svidde Kari på øreflippen Men ingen våknet no' mer for det Så skinte solstråla på ei flue Som satt i taket og vasket seg: «Jeg skulle lage litt huskestue Og derfor trenger jeg hjelp av deg Du skjønner ongene tror det regner Forsøk å vekk dem og si som så At sola skinner i bar og bregner Og hele bakken er blåveisblå!» Og flua surret og dro av gårde Og satte kursen mot Pelles kinn Den kilte Kari en stund i håret Og krøp i Lillebrors øre inn Den sang og summet om sol og varme Om gras og groe og vårlig vær Til slutt så sa den: «En må nok larme Skal en få vekket opp disse her!» Så fløy den rett gjennom nøkkelhullet Og ut i gangen der Passop lå Han drømte ekkelt om regn og kulde Og våte veger å labbe på Og dermed fikk han et stikk på snuta Han våknet gretten og så seg om Og der sto sola og lo på ruta Mens flua surret: skynd deg, kom!» Skal si at Passop fikk fart på baken — Et byks mot døra! og inn det bar! Han landet flott oppå Karis laken Med sats fra Lillebrors putevar Og Kjell og Pelle datt ut av senga! «Nei se på sola! Hurra for den!» --- Og sola skinte på hele enga Og lo og blinket: «Vel møtt igjen!»