Alf Prysen — Visa hennes Staslin

Det var en gong i mine onge dagar Da nåsån pekte opp og itte ned Da levde det ei ku som hette Staslin Og den som stelt'a Staslin, det var je Så sku det vara fesjå nordi bygden Da tenkte je: "Hu Staslin ska bli med" Men den som ittno skjønte var a Staslin Og den som bar på drømmen det var je Da dagen kom så gikk vi etter vegen For endeleg engong så sku det skje Men den som sætte bakbein var a Staslin Og den som drog i grima det var je Så kom vi fram og fekk øss anvist plasser Vi sto på rad og rekke i ei kve Men den som låg og ørte var a Staslin Og den som hadde hjertebank var je Og dyrleger og folk i kvite frakker Dom kute hit og dit og opp og ned Og den som fekk seg sløyfe var a Staslin Og den som kjente fryden det var je Så kom det fram en kar med apparatet Hæin var ansatt i ei avis like ved Men den som slo med rompa var a Staslin Og den som sto og smilte det var je Og bildet kom i bladet dagen etter Da fekk je meg en trynnskreill så det svei For den som sto i bladet var a Staslin Og den dom hadde klypt bort det var meg