Alf Prysen — Visa om Trygve Lie

Jeg er en liten Oslogutt fra Grorud På bare ben jeg føler meg så Trygg- Ve Li-ssom at jeg er en av de store Som bærer verden på min brede rygg Jeg drekker dus med Bevin og Visjinskij Hver gang når tempramentet har fått luft Selv de store blir så små Når man selv har vinger på Og kan se det hele lite grand fra oven Under meg står hundre kommisjoner Hver dag som går så får jeg mere spekk- Lasjoner med de femti-en nasjoner For jeg er verdens største generalsek Hva teller vel de store eksellenser Med sitt greve von og de av ditt og datt Når en vælprøvd proletar Mot de store høyder drar Og kan se det hele lite grann fra oven Jeg har tre raske hester spent for sola De prøver trekke meg til hver sin pol Da roper jeg: Nei, proda, proda, fola! Husk at vi har en skrøpelig karjol Jeg sitter oppå glødende atomer Som jeg må kjøle med min svale pomp Jeg er verdens halmstrå nå Her jeg sitter høyt på strå Og kan se det hele lite grann fra oven De store bad meg legge av det norske Så nå er jeg atter internasjonal Men når himlens skyer blir for morske Kryper'n Ola Nordmann ut av sitt fudral Da får'n Trygve Oslo-blink i aua D'er vårt humør som verda trenger nå Og tenk om alle nede der Kunne følge med meg her Og få se det hele lite grann fra oven