Alf Prysen — Visa om a Fjøs-Lisa og prinsen av Siam

Nå har je stemt gitaren så den slår i hjertets takt For visa jeg skal synge er om kjærlighetens makt Om to som fikk hinannen kjær og fristedes og falt Men som de veit kan kjærligheta overleve alt Heltinna er en fjøskatt som het Lisa rett og slett Av villkattslekt, og far sin hadde Lisa aldri sett Og mora spiste rottegift, så Lisa sto igjen Med vill og farlig kattesjarm som dåret hver og en Om Lisa fikk seg kjærester som fridde, å bevars Dom fridde året rundt men det var verst i mars Hver hankatt prøvde lykken og det hendte gang på gang At de kom hjem med revet skinn mens øra hang og slang Men så grep skjebnen inn i Lisas lumske lek I form av en annonse «Billett merk.» og komma, strek: Fru Nobel søker sommerhus for seg og for sin skatt Og da de kom var fruens skatt en siamesisk katt Da fruen løfta Siamprinsen mot sin visne barm Satt Lisa i ei fjøsdør på en sveiserkraftig arm Han smelte i en gapglis da han Siamprinsen så Mens Lisas grønne øyne gled mistenkelig på skrå Mens tia gikk og frua sa: Min ekte Siamprins Sa sveiseren: Lurve-Lisa mi, det gøyaleste som finns! Og så en dag slo tola ned, og verden gikk i spinn Da Lisa hadde lagt en lort på fruens trappetrinn Og fruen skrek: Få kjøteren vekk, min katt er raserén! Men sveiseren va'ke født i går, så sveiseren tok igjen Og alt mens kjeftesmella gikk om arv og raseblod Benytta prinsen sjansen og så stakk de begge to Og her er resultatet Slik som resultatet blir Når ingen kjenner rasehat og borgerlig papir Og sveiseren og fru Nobel drikker kaffe og er gla Og bedre slutt kan ingen kjærlighetsvise ha!