Halvdan Sivertsen — Lene

Æ kan huske da du fridde, da æ rødma og sa ja Du va på mæ med det samme, ville ha mæ der og da Sa æ hadd' så lekre legga, så æ smelta jo som smør Du va høy og mørk og modig, e det rart at hjertet blør? Lene, Lena la livet bli som før Og æ passa hus og unga og va lykkelig med det Og du kalte mæ førr Tarzan, kun'ke la mæ vær I fred Og du ga mæ dyre dressa, aftershave og fin odør Du va klok og sterk og stilig, e det rart at hjertet blør? Lene, Lena la livet bli som før Som før du møtt' han Martin, en ung og yppig ingeniør Nu får æ lange underbuksa, han får det som æ fikk før E det rart at hjertet blør? Å-å Æ vet æ e litt slapp i fisken, tre barn har jo satt sine spor Men hvis du kunn' slutt å slå mæ, slutt å vær så full ei mor Ska æ si kor æ har gjemt mæ og vær hos dæ til æ dør Æ har låst mæ inn I skapet, e det rart at hjertet blør? Lene, Lene la livet bli som før Låst mæ inn i skapet, et det rart at hjertet blør? Lene, Lene la livet bli som før