Johan Nicolaisen — Mot i brystet

[Vers 1] Mot i brystet, vett i pannen, stål i ben og armer Ryggen rak og  blikket fritt, se det er bra Tåle slit  og tåle sludd og tåle frost og varme Slike gutter/jenter det vil gamle Norge ha Hold nå takten der, intet mudder her La dem se vi er av rette slag Bare lek? Ja, men av den skal fremtidskrefter vokse; Derfor er det alvor i vår lek i dag [Vers 2] Der hvor lien brattest stuper, setter han utover Gutten på de glatte ski så spruten står Jenten etter, fæle ting hva slik en unge vover Du skal se en vakker dag hun gutten når Snø og is og vann, fjell og skog og strand Det er nok en kan få prøve på Ski og skøyter, båt og hjul det er en lyst å bruke; Beste kunsten dog på egne ben å stå [Vers 3] Øve, øve, jevnt og trutt og tappert, det er tingen Alltid bedre, om og om og om igjen Født som mester, født som helt, å nei, det ble da ingen Mot og kraft det vinnes litt og litt om senn Ta nå muntert i, intet fuskeri Er da ikke vi mor Norges børn Vi skal lære, vi skal øve, vi skal krefter vinne Krefter som kan holde ut en alvorstørn